Forfatterbiografi

Bergljot Hobæk Haff er en norsk forfatter, født 1. mai 1925. Hun er utdannet både i Oslo og i København som lærer. Romandebuten gjorde hun i år 1956 med boka Raset. Hun henter ofte inspirasjon til bøkene sine fra historien, og mange av bøkene hennes handler om forholdet mellom mennesket og det guddommelige. En annen ting som er karakteristisk ved Haffs forfatterstil er at mange av bøkene er nedskrivelser eller dagbøker.

Som forfatter har Bergljot Haff mottatt en rekke priser; Gyldendals legat (1962, 1974) Kritikerprisen for Bålet (1962), Doblougprisen (1985), Det Norske Akademis Pris (1988), Aschehougprisen (1989), Amalie Skam-prisen (1995), Brageprisen for Skammen (1995), Kritikerprisen for Skammen (1996), Riksmålsforbundets litteraturpris (1996) og Anders Jahres kulturpris (1998). I tillegg har hun to ganger blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Renhetens pris og Den guddommelige tragedie. Det er også blitt skrevet at ”hun regnes for en av vår tids fremste diktere.”

Bibliografi
1956 Raset (Roman)
1958 Liv (Roman)
1960 Du finner ham aldri (Roman)
1962 Bålet (Roman)
1965 Skjøgens bok (Roman)
1969 Den sorte kappe (Roman)
1971 Sønnen (Roman)
1974 Heksen (Roman)
1977 Gudsmoren En menneskelig komedie (Roman)
1983 Jeg, Bakunin (Roman)
1989 Den guddommelige tragedie (Roman)
1992 Renhetens pris (Roman)
1996 Skammen (Roman)
1999 Sigbrits bålferd (Roman)
2002 Den evige jøde (Roman)
2004 Attentatet (Roman, Gyldendal)